7., 8., 15., og 16.mars 2013 servererte Mixdur Bellmanforestilling i Kongshallene Fredriksten festning.
Kjære gjest!
Hjertelig velkommen til en 1700-tallsaften for både gane og øre! I samarbeid med Kongshallene har Mixdur gleden av å servere en helt spesiell aften.
Kos dere!
Ta med dere noen toner i hodet og et smil om munnen på veien hjem!
Carl Michael Bellman regnes som en av de største skaldene i svensk historie. Hans viser har fortsatt appell til svært mange, selv etter 250 år. Bellman er oversatt til over 20 språk og tolkes av visekunstnere over hele Europa.
Bellman skildret livet i Stockholm med en skarp realisme paret med ydmykhet. Han skildrer livet slik det virkelig var, i motsetning til de fleste av sine samtidige diktere, som forsøkte å pynte på virkeligheten.
Stockholm var på Bellmans tid en storby med ca. 70 000 innbyggere. Levekårene var svært dårlige, hygienen elendig. Skjenkestedene var utallige, alkoholismen utbredt. Fattigdom, sykdom, sult og prostitusjon var en del av det daglige livet i Bellmans by.
Bellman vokste opp i en lærd familie og behersket allerede som tenåring flere språk. Han beskrives som en varmhjertet person, men uten evne til å holde orden på eget liv. Han hadde en kort periode arbeid i Nummerlotteriet i Stockholm, men heller ikke denne jobben greide han å beholde. Krolivet kostet mer enn han kunne betale.
23 år gammel rømte han til Fredrikshald for å slippe unna kreditorene. Han fikk visstnok amnesti, signert kong Gustav III.
Bellman ble en folkekjær dikter. Hans evne til å imitere og improvisere ble høyt verdsatt. Han var med andre ord en datidens standup-artist.
Visene hans ble utgitt som skillingstrykk i et stort antall. Likevel greide han ikke å holde gjelden fra livet. Da hans velgjører Kong Gustav III døde, ble det enda vanskeligere for Bellman.
Han hadde riktignok fått utgitt Fredmans epistler i 1790, men gjelden økte likevel og sendte ham i gjeldsfengsel i 1794. Det var kaldt, vått og mørkt i fengselet.
Carl Michael Bellman døde 11. februar 1795. Han etterlot seg en brukket krittpipe, en lutt og 4000 Riksdaler i gjeld.
♫ Mowitz tag dina pinnar (epistel # 29)
♫ Fjäriln vingad syns på Haga (sång # 64)
♫ Käraste Bröder, Systrar och Vänner (epistel # 9)
♫ Nu skrufva Fiolen (epistel # 2)
♫ Morgonsong vid Sjön (sång # 113)
♫ Kära Syster (epistel # 24)
♫ Hvila vid denna källa (epistel # 82)
♫ Gutår båd natt och dag (epistel # 1)
♫ Fader Movitz, bror! (epistel # 67)
♫ Joachim uti Babylon (sång # 41)
♫ Gubben Noach (sång # 35)
♫ Bort allt hvad oro gör (sång #17 i Bacchi Tempel)
♫ Hör I Orphei Drängar (epistel # 14)
♫ Fäll dina ögon (epistel # 64)
♫ Hurra, si Ulla dansar (epistel # 3)
♫ Glimmande Nymph (epistel # 72)
♫ Märk hur vår skugga (epistel # 81)
Etter at Bellmans dypt religiøse foreldre døde i 1765, utviklet han de parodiske drikkevisene med inspirasjon fra Det Gamle Testamente. Kirken var svært lite fornøyd med dette og forsøkte å stoppe de populære skillingstrykkene. ”Gubben Noach” og ”Joachim uti Babylon” er eksempler på slike viser.
er en fantasiorden. Bellman drev ap med etablerte ordener. Bacchi orden dyrker naturligvis Bacchus. Kriteriet for å kunne slås til ridder av Bacchi orden var at man ved minst 2 anledninger måtte ha blitt sett stup full, liggende i rennesteinen.
er Bellmans sentrale verk og består av 82 sanger skapt under en periode på 20 år.
Epistel betyr brev, og Bellman ertet på seg kirken ved å assosiere med Pauli Epistler.
Hovedpersonen Jean Fredman er en alkoholisert, forhenværende urmaker. Akkurat som Paulus, sender Fredman brev for å frelse og vise ”den rette veien”, nemlig å holde seg beruset dag og natt. Fredmans brev priser brennevinet, og advarer oss mot edruskapens konsekvenser. Epistelverdenen er befolket av alkoholikere og skjøger, og parodierer både Bibelen og datidens samfunn, på jakt etter nytelse og sensasjoner.
I Fredmans epistler skildres beruselsen, seksualiteten og døden som en slags treenighet, representert ved vinguden Bacchus, kjærlighetsgudinnen Frøya og fergemannen Charon, som ror de dødes sjel over elven Styx til dødsriket.
Ulla Winblad er erotikkens og skjønnhetens fremste representant i Bellmans epistelverden. Tilbedt og begjært, men på stadig flukt fra moralens voktere fordi hun daglig ”står brud”.
Ulla frekventerer rokokkosalonger like selvfølgelig som skitne kroer, fulgt av herrenes lange blikk.
Fader Berg er tapetmaler og by-virtuos på en rekke instrumenter.
Fader Movitz er kjent musiker i epistelverdenen. Han kan spille på de aller fleste instrumenter og er en person som Bellman identifiserte seg med i stor grad.
Nordström er ansatt i tollen. Han er en drukkenbolt og kommer ofte opp i bråk.
Fredmans Sanger (1791) er en oppfølger til Fredmans Epistler og består av en samling av noen av de mest populære sangene han skrev.
Melodiene som Bellman benytter, er som regel lånt fra operetter, operaer, dansemusikk, marsjer og folkeviser. Ofte bearbeidet han musikken slik at den delvis kunne sies å være nykomponert. Flere av de vakreste melodiene har fortsatt en ukjent kilde. ”Hvila vid denna källa” er en av dem. Bellman kan meget godt ha komponert disse melodiene selv.